Gruppe L VM 2026: England, Kroatia, Panama, Ghana

«Football’s coming home» — sangen som har fulgt England siden 1996 uten å bli virkelighet. 58 år etter VM-triumfen i 1966 venter fortsatt en hel nasjon. Nå har Jude Bellingham, Harry Kane og den gylne generasjonen kanskje sin beste sjanse noensinne. Men først må de gjennom Gruppe L — mot Kroatia, Panama og Ghana.

For nordmenn er England alltid interessante. Vi deler fotballkultur, vi deler Premier League-interesse, og vi husker klassikere som Drillo mot Graham Taylor i 1993. Når England spiller, ser Norge på. Og i VM 2026 har England alt å bevise.

England: Generasjonens siste sjanse?

England har vært nær så mange ganger. Semifinale i VM 2018, finale i EM 2021 på hjemmebane der de tapte på straffer mot Italia, kvartfinale i VM 2022. Hver gang har de kommet til kort i det avgjørende øyeblikket. Straffekonkurranser har vært deres forbannelse i generasjoner — men denne generasjonen ser ut til å ha brutt den.

Jude Bellingham er verdens beste midtbanespiller akkurat nå. Real Madrid-stjernen kombinerer fysikk med teknikk på en måte som minner om de største — Zidane, Lampard, Gerrard. Hans løp i boksen, hans avslutninger, hans lederskap — alt er på toppnivå. Ved bare 22 år bærer han allerede Champions League-trofeer og La Liga-titler. Nå vil han ha VM — det eneste som mangler.

Harry Kane er fortsatt Englands toppscorer gjennom tidene med over 65 mål for landslaget. Bayern München-spissen har bevist i Bundesliga at han kan dominere selv uten et topplag rundt seg. Hans bevegelser, hans avslutninger, hans evne til å droppe dypt og bygge spill — Kane er komplett. Dette er trolig hans siste VM ved 32 år, og motivasjonen er enorm.

Phil Foden fra Manchester City gir kreativitet og uforutsigbarhet. Hans driblinger, hans pasninger, hans evne til å dukke opp i rom ingen andre ser. Guardiolas elev har lært å kontrollere kamper, og for England gir han den x-faktoren som har manglet. Bukayo Saka fra Arsenal er like farlig fra høyrekanten — rask, direkte, og alltid en trussel.

Cole Palmer fra Chelsea har eksplodert de siste sesongene og gir enda et offensivt alternativ. Hans frispark, hans iskaldt ro foran mål, hans evne til å levere under press — Palmer er en joker som kan avgjøre kamper fra benken.

I forsvaret har John Stones og Marc Guéhi gitt stabilitet. Kyle Walker er fortsatt blant verdens beste høyrebacker ved 36 år. Declan Rice fra Arsenal er blitt en av verdens beste defensive midtbanespillere — hans evne til å bryte opp angrep og starte kontringer er uvurderlig. Og keeper Jordan Pickford — uansett hva kritikerne sier — leverer alltid for landslaget i store turneringer.

Trener Lee Carsley tok over etter Gareth Southgate og har gitt laget mer offensiv frihet. England spiller nå med intensitet og kreativitet, ikke bare defensiv soliditet. Mot Kroatia, Panama og Ghana bør det gi resultater — men VM-press har knekt England før. Spørsmålet er om denne generasjonen endelig kan håndtere forventningene.

Kroatia: Modrićs siste dans

Kroatia nådde finalen i VM 2018 — der de tapte for Frankrike — og semifinalen i VM 2022 — der de tapte for Argentina. For et land med bare fire millioner innbyggere er det utrolige prestasjoner som satte dem på fotballkartet permanent. Men Luka Modrić er nå 40 år, og tiden renner ut for den gylne generasjonen.

Modrić er fortsatt kapabel til magi. Hans pasninger gjennom forsvarsrekker, hans kontroll under press, hans evne til å diktere tempo — alt er der fortsatt. Real Madrids kaptein har vist at alder bare er et tall når talentet er stort nok. Men kroppen holder ikke 90 minutter tre kamper på ni dager. Kroatia må håndtere ham forsiktig, hvile ham i perioder, og bruke ham strategisk.

Joško Gvardiol fra Manchester City er fremtiden. Ved 24 år er han allerede en av verdens beste forsvarsspillere — rask, sterk, god med ball. Hans evne til å bære ballen opp fra forsvaret og starte angrep gjør ham til en moderne stopper. Mateo Kovačić gir midtbanekvalitet fra Manchester City. Og Ivan Perišić, veteranen ved 37, gir erfaring og bredde fra kanten.

Problemet er generasjonsskiftet. Rakitić er pensjonert. Mandžukić likeså. Brozović er i Saudi-Arabia. De nye — Lovro Majer, Martin Baturina — har talent, men ikke samme kvalitet og erfaring ennå. Kroatia kan fortsatt slå hvem som helst på en god dag, men konsistensen fra 2018 og 2022 er borte. De er mer sårbare nå.

Mot England blir det en kamp om kontroll. Kroatia vil ha ball, England vil presse. Det minner om semifinalen i 2018, som Kroatia vant etter ekstraomganger med Mandžukićs legendariske mål. Historien kan gjenta seg — eller så slår England endelig tilbake med revansje for den smertefulle kvelden på Luzhniki.

Panama: Tilbake etter 2018

Panama debuterte i VM 2018 og tapte alle tre kamper med 1-11 i målforskjell. Det var en brutal introduksjon til VM-nivå — 6-1 mot England, 3-0 mot Belgia, 2-1 mot Tunisia (deres eneste mål og tap med knapp margin). Men kvalifiseringen var en triumf i seg selv. Nå er de tilbake — eldre, klokere, og med lavere forventninger.

Laget har ikke endret seg dramatisk. Mange av 2018-veteranene er fortsatt med, nå i 30-årene. Román Torres, helten fra kvalifiseringen i 2017, er pensjonert. Men Aníbal Godoy og Blas Pérez gir fortsatt erfaring og lederskap. Det gir kontinuitet, men også bekymringer om fysikk og fart mot yngre motstandere.

Den nye generasjonen inkluderer Adalberto Carrasquilla, midtbanespilleren som har imponert i MLS. Hans energi og pasningsspill gir Panama en moderne dimensjon de manglet i 2018. José Fajardo gir mål fra spissposisjonen, selv om han ikke er på nivå med europeiske stjerner.

Realistisk sett kjemper Panama om å ta poeng mot Ghana og kanskje snike seg til en overraskelse mot Kroatia hvis de møter et utslitt lag. Et mål mot England, et poeng mot Ghana — det ville vært suksess. VM handler ikke bare om å vinne for nasjoner som Panama; det handler om å delta, om å representere, om å inspirere neste generasjon hjemme.

Ghana: Afrikansk kvalitet

Ghana har en stolt VM-historie — kvartfinale i 2010, der Suárez’ hands og Gyan’s straffebom ble udødeliggjort som en av fotballens mest dramatiske øyeblikk. De røk ut i gruppespillet i 2022 etter tap mot Uruguay i en revansje-kamp som ikke ga dem oppreisningen de ønsket. Men viste at de fortsatt kan konkurrere.

Thomas Partey fra Arsenal er lagets stjerne og kaptein. Hans fysiske tilstedeværelse, hans pasninger gjennom linjer, og hans evne til å bryte opp angrep gjør ham til en av Premier Leagues beste midtbanespillere. Han setter standarden for laget — profesjonalitet, intensitet, vinnermentalitet.

Mohammed Kudus fra West Ham er blitt en stjerne i England. Hans driblinger forbi tre-fire mann, hans mål fra umulige vinkler, hans uforutsigbarhet — alt imponerer. Ved 24 år er han i sin prime og kan avgjøre kamper alene. Arsenal, Chelsea og Liverpool har alle vært koblet til ham.

Rundt dem har Ghana unge talenter som Antoine Semenyo fra Bournemouth og Abdul Fatawu Issahaku fra Leicester. De representerer fremtiden — rask, teknisk, og med erfaring fra engelsk fotball. Tariq Lamptey, backtalentet fra Brighton, gir offensiv trussel fra forsvarsrekken.

Ghana spiller offensiv fotball med mye energi og intensitet. De presser høyt, de løper mye, de gir aldri opp. Mot Panama bør de vinne komfortabelt. Mot Kroatia kan de ta poeng hvis Modrić ikke er i form. Mot England blir det vanskelig — men Ghana har overrasket før, og med Kudus i form er alt mulig.

Odds og prognoser

England som gruppevinner er priset rundt 1.35 — en kort odds som reflekterer deres kvalitet og dybde. Med Bellingham, Kane og Foden i form bør de dominere denne gruppen uten store problemer. Markedet tror på dem, og statistikken støtter optimismen.

Kroatia å gå videre ligger på 1.75 — markedet respekterer fortsatt Modrić og kompani, selv om laget er i overgang. Fire-fem poeng og andreplass er realistisk, selv med aldringen. De har fortsatt nok kvalitet til å slå Ghana og Panama.

Ghana til 3.00 er interessant for de som tror på afrikansk kvalitet. Med Kudus og Partey har de spillere som kan avgjøre mot Kroatia i en direkte duell. Tredjeplass med tre-fire poeng er absolutt mulig, og det kan være nok for avansement som en av de beste treerne.

Panama til 8.00 er en lang odds. De trenger flere overraskelser og mirakler for å ta mer enn ett poeng mot disse motstanderne. Realistisk sett kjemper de om å unngå ydmykelse.

Min prognose: England vinner gruppen komfortabelt med ni poeng — tre seire der ingen kamp blir virkelig dramatisk. Kroatia tar andreplassen med fire poeng etter seire mot Panama og Ghana, pluss tap mot England i en kamp som avgjøres av Bellinghams klasse. Ghana ender tredjer med tre poeng etter seier mot Panama. Panama går hjem uten poeng, men med erfaringer de aldri vil glemme.

Gruppe L er Englands å tape. Med den troppen de har — kanskje den beste i turneringen på papiret — er alt annet enn gruppeseier en skuffelse. Spørsmålet er om de endelig kan levere når det gjelder, om de kan håndtere presset fra 60 millioner engelskmenn som har ventet siden 1966 — eller om «Football’s coming home» forblir en drøm som aldri blir virkelighet.