Kan Norge Vinne VM 2026? Realistisk Analyse av Sjansene

28 år. Det er lenger enn de fleste nordmenn har levd uten et VM-sluttspill å heie på. Sist gang Norge deltok, var Bill Clinton president, Google var nettopp grunnlagt, og Erling Haaland var ennå ikke født. Nå er han kapteinen som bærer forventningene til en hel nasjon — og med 55 landslagsmål bak seg før VM begynner, er han statistisk sett den mest produktive spissen Norge noensinne har sendt til et mesterskap.

Men kan Norge faktisk vinne VM 2026? Det korte svaret er: sannsynligvis ikke. Det lengre svaret er langt mer interessant. For mellom «umulig» og «favoritt» ligger et terreng der Norge har reelle muligheter til å overraske — kanskje til og med sjokkere fotballverden. La meg ta deg gjennom hva vi vet, hva vi tror, og hva som må klaffe for at det utenkelige skal bli virkelighet.

Hva Betyr 28 År med Venting?

Jeg var tolv år gammel sist Norge spilte VM. Jeg husker Tore André Flo mot Brasil, Kjetil Rekdals straffespark, og følelsen av at alt var mulig. Så kom kvalifiseringsfiaskoene, den ene etter den andre, til VM ble noe andre land reiste til mens vi så på fra sofaen. En hel generasjon nordmenn vokste opp uten å oppleve landslaget sitt på fotballens største scene.

Det lange fraværet har skapt noe unikt. Forventningspresset som tynger tradisjonelle fotballnasjoner — England med «it’s coming home», Nederland med «totaalvoetbal»-arven, Tyskland med fire stjerners standard — finnes ikke i Norge. Vi har ingen tradisjon å leve opp til, ingen myte å opprettholde. Friheten i det er undervurdert. Når alle forventer at du ryker ut i gruppespillet, kan du spille uten frykt. Det er en psykologisk fordel som ikke synes på papiret, men som kan avgjøre tette kamper.

Samtidig mangler vi erfaring. Ingen spillere i troppen har spilt VM-sluttspill. De fleste har heller ikke spilt EM-sluttspill — Norges siste mesterskap var EM 2000. Det betyr at de store øyeblikkene, presset fra 50.000 tilskuere i en knockoutkamp, følelsen av å representere nasjonen på den største scenen — alt dette blir nytt. Hvordan spillerne håndterer det, kan bli avgjørende. Mesterskapsdebutanter har en tendens til enten å skinne eller forsvinne — det finnes sjelden noe midt imellom.

Spillere som Haaland og Ødegaard har riktignok erfaring fra Champions League-finaler og tittelkamper i Premier League. Den erfaringen er verdifull, men VM er noe annet. I klubbfotball representerer du en institusjon med egen historie og supporterkultur. I VM representerer du nasjonen. Hver feil blir analysert av millioner av landsmenn. Hvert mål blir en del av fotballhistorien. Det presset kan løfte spillere til nye høyder — eller knuse dem.

Det er verdt å reflektere over hva som gikk galt i de 28 årene. Det var ikke mangel på talent — John Carew, Ole Gunnar Solskjær, John Arne Riise, Morten Gamst Pedersen. Det var mangel på dybde og konsekvens. Når de beste spillerne hadde en dårlig dag, fantes det ingen plan B. Det har endret seg. Denne troppen har bredde på en måte Norge aldri har hatt.

8 av 8: Hva Forteller Kvalifiseringen Oss?

Norge vant alle åtte kvalifiseringskampene. Det har aldri skjedd før i norsk fotballhistorie. Det er en prestasjon som fortjener å synke inn: perfekt kvalifisering til et mesterskap vi har ventet på i nesten tre tiår. Men hva sier det egentlig om sjansene våre i selve turneringen?

Først det positive. Lagkjemien under kvalifiseringen var bedre enn noe jeg har sett fra Norge på landslaget. Martin Ødegaard dirigerte spillet fra midtbanen med en autoritet som minner om de store playmakerne. Haaland scoret med en effektivitet som nærmer seg det absurde. Forsvaret, lenge Norges akilleshæl, holdt tett nok til at vi kun slapp inn seks mål på åtte kamper.

Men kvalifiseringsgruppen var ikke den tøffeste. Ingen motstandere var på nivået til Frankrike, England, eller Spania. Kazakhstan, Georgia, Kypros — respektable lag, men ikke de som vil møte oss i USA. Det betyr ikke at 8 av 8 er verdiløst. Det betyr at vi må kalibrere forventningene. Perfekt kvalifisering mot svakere motstand er ikke det samme som semifinalekvalitet mot de beste.

Det mest interessante fra kvalifiseringen var taktisk fleksibilitet. Ståle Solbakken viste evne til å justere formasjonen etter motstander. 4-3-3 mot lag som stilte seg lavt. 4-4-2 med rombesatt midtbane mot lag som presset høyt. Evnen til å tilpasse seg blir avgjørende i VM, der motstanderne varierer fra Iraks kontringsbaserte stil til Frankrikes totale dominans.

Haalands Rolle i Norges VM-Eventyr

Erling Haaland er ikke bare Norges beste spiller. Han er en av verdens beste spillere, periode. 55 landslagsmål gjør ham til tidenes mestscorende for Norge, og han er bare 25 år. I Manchester City har han vunnet Premier League, Champions League, og scoret mål med en frekvens som virker urealistisk. Spørsmålet er ikke om Haaland er god nok for VM — det er om resten av laget kan støtte ham godt nok.

For Haaland er avhengig av service. I City får han baller inn i farlige soner konstant, fra Kevin De Bruyne, fra Bernardo Silva, fra et lag som dominerer ballbesittelse mot nesten alle motstandere. Norge dominerer ikke på samme måte. Mot toppmotstandere vil vi ha mindre ball, færre sjanser, og Haaland vil måtte score på færre muligheter. Det har han vist at han kan — men det er en annen type utfordring enn det han møter i Premier League uke etter uke.

Det som gjør Haaland unik, er ikke bare avslutningsevnen. Det er bevegelsene. Han finner rom der andre ser kaos. Han timer løpene så presist at forsvarere ofte er sekunder for sent. I City har han perfeksjonert kunsten å forsvinne fra markering og dukke opp i boksen i det øyeblikket ballen kommer. Kan han gjøre det samme for Norge? Det krever at Ødegaard, Berge, og kantspillerne forstår hans bevegelser like godt som City-spillerne gjør. Treningssamlinger er sjeldne. Det er en utfordring.

Det er også et psykologisk spørsmål. Haaland har aldri spilt for landslaget i et mesterskap. Champions League er stort, men VM er noe annet. Hele nasjonen ser på. Forventningene er enorme. Noen spillere vokser under slikt press — Pelé, Maradona, Mbappé i 2018. Andre forsvinner. Jeg tror Haaland tilhører den første kategorien, men vi vet det ikke før kampene starter. Hans opptreden i de første 45 minuttene mot Irak vil fortelle mye om hva vi kan forvente resten av turneringen.

En ting er sikkert: motstanderne vil bygge hele defensiven sin rundt å stoppe ham. Doble markeringer, tett oppfølging, fysiske dueller fra start. Det åpner rom for andre. Hvis Alexander Sørloth, Antonio Nusa eller Ødegaard kan utnytte oppmerksomheten Haaland tiltrekker seg, blir Norge farligere enn noen forventer. Hvis ikke, risikerer vi å bli et enmannslag mot de beste.

Troppen: Styrker og Svakheter

Norges tropp til VM 2026 er den sterkeste i nasjonens historie — og likevel svakere enn Frankrike, England, Spania, Brasil og flere andre. Det er realiteten vi må forholde oss til. La meg gå gjennom posisjonene og vurdere hva vi har å jobbe med.

Keeper

Ørjan Nyland i Sevilla har vært solid, men ikke spektakulær. Han har vist evne til å levere store redninger i avgjørende øyeblikk, men har også hatt perioder med ustabilitet. Bak ham har vi alternativer uten internasjonal erfaring på høyeste nivå. Keeper er ikke vår svakeste posisjon, men det er heller ikke den sterkeste. Mot Frankrike og Senegal vil Nyland måtte prestere redninger på høyt nivå for at vi skal ha sjanse. Kan han det? Kanskje. Er det garantert? Nei.

Det som gir grunn til optimisme er Nylands erfaring fra La Liga, der han møter verdensklasseangripere ukentlig. Han har sett Mbappé, han har sett Vinicius Jr., han vet hva som kommer. Den erfaringen kan være uvurderlig i VM-kontekst, der mindre erfarne keepere ofte fryser i de avgjørende øyeblikkene.

Forsvar

Forsvarslinje har vært Norges historiske svakhet. Det har blitt bedre. Andreas Hanche-Olsen i Genk viser kvalitet, og Kristoffer Ajer er en erfaren Premier League-spiller med fysikk til å håndtere selv de sterkeste spissene. Problemet er dybden — skader på sentrale forsvarere kan tvinge frem løsninger vi ikke vil ha. I tillegg er høyrebacken fortsatt et spørsmålstegn. Ingen åpenbar førstevalg har etablert seg, og det er sent å eksperimentere.

Leo Østigård har utviklet seg til en pålitelig midtstopper i Serie A, og hans evne til å lese spillet kompenserer for noen fysiske begrensninger. Samspillet mellom han og Ajer kan bli avgjørende — de må kommunisere som om de har spilt sammen i ti år, selv om landslagssamlinger er sjeldne. Det er en utfordring alle landslag møter, men den føles større for Norge gitt mangelen på mesterskapserfaring.

Midtbane

Her er styrken. Martin Ødegaard er Arsenals kaptein og en av Premier Leagues beste midtbanespillere. Sander Berge i Sheffield United (nå Fulham) har vist evne til å kontrollere tempo. Fredrik Aursnes i Benfica tilfører defensiv trygghet. Midtbanen er vår mest komplette enhet — erfaring fra toppligaer, taktisk forståelse, og evne til å prestere under press.

Angrep

Haaland selvfølgelig, men også Alexander Sørloth i Atlético Madrid som gir et fysisk alternativ, og Antonio Nusa — bare 19 år, men med teknikk og fart som få andre i Europa. Kantspillerne er variable. Oscar Bobb kan være briljant eller usynlig. Alternativene bak ham er mindre testet på internasjonalt nivå. Angrepet er Haaland-avhengig, og det er både styrke og svakhet.

Samlet vurdering

Denne troppen har nok kvalitet til å slå alle lag på en god dag. Den har også nok svakheter til å tape mot lag vi burde slå. Variansen er høy. Det er ikke et dårlig utgangspunkt for en underdog — men det betyr at mye må klaffe samtidig for at vi skal komme langt.

Gruppe I: Frankrike, Senegal, Irak — Hvem Stopper Norge?

Da trekningen ble annonsert, hørte jeg et kollektivt stønn fra norske fotballfans. Frankrike i gruppen. Verdens beste lag, noen vil si. Men da jeg analyserte det nærmere, innså jeg at dette kanskje ikke er så ille som det først virker. La meg forklare hvorfor.

Frankrike: Giganten

Kylian Mbappé, Antoine Griezmann, Aurélien Tchouaméni, Dayot Upamecano — listen over verdensklassespillere er endeløs. Frankrike er favoritter til å vinne ikke bare gruppen, men hele turneringen. Men det gir også et strategisk fortrinn for Norge. Alle forventer at vi taper den kampen. Det er ingen skam i det. Det betyr at vi kan ta risiko vi ellers ikke ville tatt — spille høyt, presse hardt, og se om vi får en sjanse.

Frankrike har også en tendens til å starte turneringer tregt. I VM 2022 var de ustabile i gruppespillet før de fant formen i sluttspillet. I EM 2021 røk de ut mot Sveits i åttedelsfinalen etter straffesparkkonkurranse. De er ikke uslåelige, selv om de er favoritter. Et poeng mot Frankrike ville være enormt — og det er ikke umulig. Det krever en perfekt defensiv kamp, kynisk utnyttelse av kontringsmuligheter, og kanskje litt flaks. Men det har skjedd før.

Taktisk vil Norge sannsynligvis ligge dypt mot Frankrike, med to kompakte forsvarsliner og Haaland alene på topp. Det er ikke vakkert, men det kan være effektivt. Mbappé trives best med rom å løpe i — ta bort rommet, og du nøytraliserer deler av trusselen. Griezmann er smartere, vanskeligere å stoppe, men han scorer sjeldnere fra ingenting. Hvis Norge kan holde 0-0 til pause, blir alt mulig.

Senegal: Den Reelle Utfordringen

Senegal er Afrikas regjerende mester og et lag jeg respekterer enormt. De har fart, fysikk, og erfaring fra toppnivå i Europa. Ismaïla Sarr, Kalidou Koulibaly, Édouard Mendy — dette er spillere som presterer i de største kampene. Kampen mot Senegal er sannsynligvis nøkkelen til om Norge går videre eller ikke. Vi må ta poeng her. Uavgjort minimum, seier ideelt.

Fordelen er at Senegal møter samme utfordring som oss: Frankrike vil sannsynligvis ta seks poeng. Det betyr at Senegal også må ta poeng mot oss. Det skaper en åpen kamp der begge lag har alt å spille for. Norge har aldri møtt Senegal i A-landskamp — det gjør forberedelsene uforutsigbare for begge sider. Men det betyr også at vi ikke har noen dårlige minner å bearbeide, ingen komplekser å overvinne.

Senegals svakhet, hvis de har noen, er kreativitet i etablert spill. De er dødelige på kontringer og dødball, men mot lag som forsvarer seg godt og nekter dem overganger, kan de slite. Norge bør spille mer åpent mot Senegal enn mot Frankrike — men ikke naivt. Balansen blir avgjørende.

Irak: Må Vinnes

Irak kom gjennom interkontinentalt playoff og er på papiret det svakeste laget i gruppen. Dette er kampen Norge må vinne. Tre poeng her setter oss i posisjon til å kjempe om andreplassen. Alt annet enn seier ville være en katastrofe gitt de andre kampenes vanskelighetsgrad.

Men undervurder ikke Irak. De har en stolt fotballtradisjon og spillere med noe å bevise. Å møte dem i åpningskampen kan være en fordel — førstegangs-nerver rammer alle, og et tidlig mål fra Haaland kan roe oss ned. Eller det kan være en felle — for mye press, for høye forventninger, og et uorganisert Norge som snubler mot en motstander alle forventet vi skulle slå.

Tre Scenarier: Fra Fiasko til Eventyr

Å forutsi hva som skjer i VM er umulig. Men jeg kan skissere tre ulike scenarioer basert på det vi vet om Norge, motstanderne, og turneringens dynamikk. Hvert scenario har sine forutsetninger — og sine konsekvenser.

Scenario 1: Fiaskoen

Norge taper 0-1 mot Irak i åpningskampen. Nervøsitet, manglende erfaring, og et forsvar som kollapser under presset. Haaland blir dobbeltmarkert og får aldri rom. Ødegaard forsvinner. Mot Senegal prøver vi desperat å redde situasjonen, men taper 2-1 etter å ha ledet. Frankrike gir oss en leksjon i moderne fotball: 4-0. Norge ender sist i gruppen med null poeng og reiser hjem som skuffelsen på turneringen.

Er dette sannsynlig? Nei, men det er mulig. Alt må gå galt, men i VM kan alt gå galt. Tyskland røk ut i gruppespillet i 2018 og 2022. Spania gjorde det i 2014. Store nasjoner kollapser. Hvorfor skulle Norge være immune?

Scenario 2: Den Realistiske

Norge slår Irak 2-0 i en nervøs, men kontrollert kamp. Mot Senegal spiller vi 1-1 etter en jevn batalje der begge lag har sjanser. Frankrike vinner fortjent 2-0 — Norge kjemper bra, men klasseforskjellen er for stor. Vi ender på andreplass med fire poeng og møter en gruppetoer eller tredjeplass fra en annen gruppe i sekstendelssfinalen.

I sluttspillet treffer vi et lag som Colombia, Japan, eller Uruguay. Vi kjemper, men taper på straffer eller med ett mål. Norge reiser hjem med hevet hode, en opplevelse for livet, og en følelse av at vi hører hjemme blant de 16 beste. Det er et godt resultat — kanskje det beste vi realistisk kan forvente.

Scenario 3: Eventyret

Norge starter med 3-0 mot Irak, Haaland med hat-trick. Mot Senegal tar vi ledelsen og holder den til slutt: 2-1. Mot Frankrike, med gruppeplassen sikret, hviler vi nøkkelspillere — og taper bare 1-0. Vi vinner gruppen på målforskjell foran Senegal og får en gunstig trekning i sluttspillet.

I sekstendelssfinalen møter vi Egypt og vinner 2-1 etter et Haaland-mål på overtid. Kvartfinale mot Nederland blir en klassiker — 3-2 etter ekstraomganger, Ødegaard med kampens prestasjon. I semifinalen venter Brasil eller Argentina. Vi taper — men vi har nådd de fire beste. Norge, semifinalister i VM. Umulig? Nei. Usannsynlig? Ja. Men det var Marokko også i 2022.

Mytene om Norsk Fotball — Stemmer de?

Norsk fotball har sine narrativer. Noen er rettferdige, andre er utdaterte klisjeer som nekter å dø. La meg ta de vanligste mytene og vurdere om de fortsatt holder vann i 2026.

Myte: Norge er for fysiske og lite kreative

Dette var kanskje sant på 90-tallet, da Drillos lange baller definerte spillestilen. Det er ikke sant i 2026. Ødegaard er en av verdens mest kreative midtbanespillere. Nusa har teknikk på europeisk toppnivå. Berge kan diktere tempo med presisjonspasninger. Denne troppen har mer teknisk kvalitet enn noen norsk tropp før. Myten er utdatert.

Myte: Norge mangler mental styrke i store kamper

Det er vanskeligere å motbevise fordi vi ikke har spilt mange store kamper de siste tiårene. Men Haaland har vist mental styrke i Champions League-finaler. Ødegaard leder Arsenal i tittelkamper. Ajer har spilt prestisjekamper for Celtic. Spillerne har erfaring fra situasjoner der det betyr alt. Den erfaringen er overførbar — men vi vet ikke sikkert før VM starter.

Myte: Norske lag fungerer ikke sammen

Historisk har det vært klikkdannelser, stjerneegoer, og manglende samhold. Solbakkens tropp virker annerledes. Ødegaard er en leder som løfter andre, ikke en diva. Haaland er konkurranseorientert, men lagspiller. Stemmingen under kvalifiseringen var bedre enn på lenge. Er det bevis på at myten er knust? Nei. Men det er tegn.

Myte: Norge har aldri talent nok

I 2018 og 2020 var dette kanskje sant. Ikke i 2026. Norges tropp har flere spillere i topp-5-ligaer enn noen gang. Haaland og Ødegaard ville startet for de fleste landslag i verden. Dybden er fortsatt et problem, men topp-11 tåler sammenligning med de fleste utenfor absolutt toppsjiktet. Talentet er der. Spørsmålet er om det realiseres.

Hva Sier Oddsen om Norge?

Bookmakernes odds er ikke spådommer — de er et marked. De reflekterer hva folk tipper på, justert for å sikre at huset tjener penger. Likevel gir de en pekepinn på hvordan verden vurderer Norge. La meg gå gjennom de viktigste markedene.

Norge vinner VM

Oddsen ligger rundt 80-100. Det tilsvarer en implisitt sannsynlighet på 1-1.25 prosent. Med andre ord: markedet mener det nesten ikke er en sjanse. Er det rettferdig? Sannsynligvis. De siste 20 årene har VM-vinnerne vært Brasil (2002), Italia (2006), Spania (2010), Tyskland (2014), Frankrike (2018), og Argentina (2022). Alle etablerte fotballnasjoner med dype tropper og mesterskapserfaring. Norge har ingen av delene.

Norge til semifinale

Mer interessant. Oddsen her ligger rundt 15-20, implisitt sannsynlighet 5-7 prosent. Det er fortsatt lavt, men innenfor det tenkelige. Marokko nådde semifinalen i 2022 med lignende odds. Hvis Norge vinner gruppen eller får gunstig trekning, er veien til semifinale ikke umulig. Fire seire. Det er alt som trengs.

Norge ut av gruppespillet

Her er oddsen betydelig bedre — rundt 1.50-1.80. Markedet mener Norge sannsynligvis tar seg videre, men det er ikke garantert. Oddsspill på Norge krever nøye vurdering av markedene. Det gir mening gitt at 24 av 48 lag går videre, og Norge har en svakere motstander i Irak. Men uavgjort mot Senegal og tap mot Frankrike gir bare ett poeng — noe som kanskje ikke holder til å bli en av de åtte beste treerne.

Haaland som toppscorer

Odds rundt 6-8, blant de høyeste enkeltsjanser Norge har i noe marked. Haaland har scoringsevnene. Spørsmålet er om Norge når langt nok til at han får nok kamper. Toppscorermarkeder favoriserer spillere på lag som når semifinale eller finale fordi de spiller flere kamper. Hvis Norge ryker i sekstendelssfinalen, har Haaland kanskje bare fire kamper. Det holder sjelden til toppen.

Norge på VM: Historisk Perspektiv

For å forstå hva som er mulig i 2026, er det verdt å se på hva Norge har gjort før. Historien gir kontekst — og den viser at vi faktisk har overrasket på VM før, selv om det er lenge siden.

1938: Debuten

Norges første VM-sluttspill. Vi tapte 2-1 mot Italia i åttedelsfinalen — daværende verdensmester og arrangør. Ingen skam i det. Kampen ble spilt i Marseille, og Norge holdt italienerne til ekstraomganger før de slapp inn det avgjørende målet. Det var en prestasjon få hadde forventet, og den viste at norske fotballspillere kunne konkurrere på høyeste nivå. Men det tok 56 år før vi kom tilbake.

1994: Gjenkomsten

I USA deltok Norge for første gang på 56 år. Vi tok ett poeng — 0-0 mot Irland — og røk ut i gruppespillet etter tap mot Italia og Mexico. Ikke noe å skrive hjem om, men en start. Det viktigste var kanskje erfaringen — å se hvordan VM fungerte, å kjenne presset, å forstå hva som krevdes. Den erfaringen tok laget med seg videre.

1998: Høydepunktet

Frankrike-VM er fortsatt Norges beste mesterskap. Seier mot Brasil 2-1, kvalifisering fra gruppen, og tap mot Italia i åttedelsfinalen. Tore André Flos mål, Kjetil Rekdals straffe, et landslag som fikk en hel nasjon til å drømme. Det var øyeblikk som definerte en generasjon — jeg husker fortsatt hvor jeg var da Flo headet inn utlikningen mot Brasil. Det er den standarden vi måler 2026 mot — og det er høye forventninger å leve opp til.

Det som gjorde 1998-laget spesielt, var kombinasjonen av erfaring og selvtillit. Spillerne hadde vært gjennom EM 1996, de hadde spilt sammen i årevis, og de trodde genuint at de kunne slå hvem som helst. Den troen smittet over på hele nasjonen. Kan 2026-troppen gjenskape den følelsen? De har talentet. De har Haaland. Spørsmålet er om de har troen.

Lærdommer for 2026

1998 viste at Norge kan slå de beste på en god dag. Det viste også at erfaring fra mesterskap hjelper — laget i 1998 hadde spillere som hadde vært gjennom EM 1996. Troppen i 2026 har ingen slik bakgrunn. Det gjør de første 90 minuttene mot Irak ekstra viktige. En sterk start kan gi selvtillit som bærer gjennom turneringen. En svak start kan skape tvil som er vanskelig å riste av seg.

Det du Lurer på om Norges VM-Sjanser

Spørsmålene dukker opp i alle samtaler om Norges VM-deltakelse. Her er svarene mine, basert på alt jeg vet om laget, motstanderne, og turneringens dynamikk.

Min Dom: Hvor Langt Kommer Norge?

Ni år med fotballanalyse har lært meg én ting: å være sikker på noe i fotball er å invitere til ydmykelse. Likevel må jeg gi et svar. Basert på alt jeg vet — troppens kvalitet, motstandernes styrke, turneringens format, og den historiske konteksten — er dette min vurdering.

Norge tar seg sannsynligvis ut av gruppespillet. Seier mot Irak, ett poeng mot Senegal, tap mot Frankrike gir fire poeng og sannsynlig andreplass. Det er det realistiske utfallet. I sekstendelssfinalen møter vi en motstander vi kan slå — kanskje Colombia, kanskje Japan. Med litt flaks kan vi ta oss til kvartfinale. Der stopper det sannsynligvis. Å møte Brasil, Argentina, eller England i en knockoutkamp er for stort et gap å lukke med denne troppen.

Men fotball handler ikke bare om sannsynligheter. Det handler om øyeblikk. Et Haaland-mål i det 93. minutt mot Frankrike. Et straffespark som går inn. En keeper som leverer karrierens beste kamp. Hvis de øyeblikkene klaffer, kan Norge nå semifinale. Kan vi vinne hele turneringen? Teknisk sett, ja. Realistisk sett, nei — ikke med oddsen vi har.

Det jeg vet er dette: For første gang på 28 år har Norge et lag verdig VM. Haaland er en av verdens beste spillere. Ødegaard er en leder. Troppen har dybde vi aldri har hatt. Uansett resultat — gruppeexit, sekstendelssfinale, eller sensasjonell kvartfinale — vil VM 2026 være et vendepunkt for norsk fotball. Og det er verdt å heie på.